arbeidslivsdiskriminering
OMOD mottar stadig henvendelser fra mennesker som utsettes for ulike former for rasisme på jobb. Her kan du lese om saker OMOD har gitt bistand i samt lære om hvordan du kan håndtere rasisme om du skulle oppleve dette på jobb. - Skroll nedover for mer informasjon:
Diskriminering i arbeidslivet - hva kan du gjøre?​
​
Fatima jobber som rengjøringsassistent ved en avdeling, og får høre ifra sjefen sin om at de har kapasitetsproblemer, og at de trenger noen som kan ta en korttidsjobb. Fatima sier at, ja hun kjenner noen, og vil spørre vedkommende til i morgen. Dagen etterpå kommer Fatima glad tilbake til sjefen, og sier at joda, vennen hennes er tilgjengelig og kan begynne allerede i morgen. Så flott sier sjefen. Men heter han? Han heter Ahmed, sier Fatima. «Er han utlending?», spør sjefen. Ja, bekrefter Fatima. «Men hvilken rolle spiller det?». Sjefen er redd for at pasientene skal reagere på at det er for mange utlendinger som vasker på avdelingen. Fatima henvender seg til verneombudet som også er i rommet, og spør hva hun tenker om dette. Men verneombudet forholder seg taus. Dette gjør Fatima oppriktig foruroliget.
Hva kan Fatima gjøre?
-
formalisere en skriftlig klage til sin leder, hvor hun ber om et møte med ledelsen
-
fagforeningen bør våre med på møtet
-
be om at det føres referat ifra møtet
-
be arbeidsgiver om å dokumentere hvorfor dette ikke er brudd på diskrimineringsloven
-
vurdere å ta saken videre til Diskrimineringsnemda
​
Eksempler på liknende saker OMOD har bistått i:
​
Religionsdiskriminering i arbeidslivet: Kan man nektes jobb fordi man bruker en Hijab eller annet religiøs hodeplagg?
​
​
Eksempel 1
Den fornærmede i denne saken hadde kun jobbet noen uker som helge vikar hos et selskap, før saken inntraff. Saken var slik: Da hun søkte jobben brukte hun ikke hijab. Hun hadde rukket og fått en del opplæring og kursing, og alt gikk tilsynelatende riktig så bra for henne. Så begynte hun å praktisere bruken av hijaben sin igjen på grunn av en hendelse i sitt liv. Kort tid blir oppringt av sin nærmeste overordnede, og får beskjed om at hun ikke kan fortsette i jobben på grunn av hijaben.
-
Hun blir oppringt, og blir fortalt at hijaben ikke passer uniformen og ikke kan fortsette i jobben. Hun blir sagt opp på telefon. Samtalen avsluttes.
Hva gjør hun?
-
Etter å ha samlet sine tanker, ringer hun tilbake til sjefen for å konstatere at hennes bruk av hijab er årsaken til at hun blir sagt opp.
-
For å ha dokumentasjon tar hun opp samtalen som et lydreferat. Det som er viktig i denne samtalen, er hvilke spørsmål hun stiller sjefen. Derfor spør hun «Er hijab årsaken til at jeg ikke kan fortsette i jobben?». Hun måtte sørge for at hun fikk et konkret svar på at hijaben – et religiøst hode plagg – var årsaken og ikke noe annet til at hun ikke kunne fortsette i jobben.
-
Hun tar kontakt med OMOD som bistår henne i å klage til Diskrimineringsombudet. Dette med utgangspunkt i brudd Diskrimineringsloven paragraf 6: https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/2013-06-21-60
-
NB! Klienten er tilkjent oppreisning og kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Avgjørende i saken er lydreferatet som ble gjort under telefonsamtalen. Lydopptak aksepteres av alle domsinstanser i Norge som bevismateriale.
-
Klienten får oppreisning, og erstatning for tapt inntekt.
​
Les om en liknende case fra virkeligheten her:
​
https://www.nrk.no/osloogviken/brukte-hijab-_-mistet-jobben-1.13791747
https://www.nrk.no/osloogviken/color-line-kan-ikke-nekte-ansatte-a-bruke-hijab-1.14064255
​
Eksempel 2
-
Denne saken gjelder også bruk av hijab på jobben. Ung dame på 21 år søker jobb som pleieassistent i Ullern bydel. Hun er innkalt til jobbintervju, og møter pasienten hun skal pleie.
-
Dagen etter jobbintervjuet får hun en SMS på sin telefon fra personallederen i Ullern bydel: «Hei! Jeg har pratet med ... og han sa at hvis du er komfortabel med å jobbe uten hijab så kan du få jobben hos han. Er det noe som kan være aktuelt for deg?»
-
I denne situasjonen var det arbeidsgiver som var ansvarlig for ansettelsen, ikke pasienten. Pasientrettigheter trumfer ikke diskrimineringsloven i denne saken. Her skulle arbeidsgiver informert pasienten om at en slik krav eller ønsker kan vi ikke formidle siden det kan være brudd på diskrimineringsloven.
Hva gjør jenta?
-
Hun er ikke klar over at dette er brudd på diskrimineringsloven.
-
Hun er emosjonelt opprørt over at hun ikke kan jobbe fordi hun praktiserer sin religion, og er veldig bekymret for at hun aldri kan få jobb.
Hva skjer videre?
-
Noen måneder senere hun på kurs hos moskeen, hvor OMOD holder innlegg om hva man gjør i møte med diskriminering. Etter kurset kommer hun bort til representanten fra OMOD og forteller om saken sin. Hun blir spurt: «Men hvilken dokumentasjon har du i saken?». Hun drar frem SMS-en fra personal sjefen.
-
OMOD bistår henne ved å skrive en klage til Ombudet, og hun får medhold med brudd på diskrimineringsloven, paragraf 5: https://www.ldo.no/arkiv/klagesaker/klagesaker-2016/religion/161071-diskriminert-pa-grunn-av-hijab-i-ansettelse/. Hun får også erstatning og kompensasjon for tapt arbeidsinntekt.
-
NB! Det viktigste i denne saken er god skriftlig dokumentasjon.
​
Les mer om liknende saker her: